Language Lit vs Readlang

Dette er kjernen. I Readlang trykker du på et ord, og en rask maskinoversettelse dukker opp med en gang, inne i teksten, på ditt språk. Det går fort, det er gratis, og til å slå opp enkeltord gjør det jobben godt.

Language Lit gjør noe annet som standard. Du trykker på et ord eller et helt uttrykk og får en oversettelse som er skrevet for akkurat den setningen, hver gang, uten daglig grense. Et fast uttrykk kommer tilbake som det det faktisk betyr, ikke som ordsalat. Et ord som kan bety tre ting, kommer tilbake som det ene setningen trenger, så du sitter ikke og leser gjennom en liste med definisjoner for å gjette hvilken som passer.

Readlang har også fått AI-forklaringer, og de er gode, men de ligger litt på siden. I gratisplanen er uttrykksoversettelsene og AI-forklaringene begrenset til ti om dagen, så den kontekstbevisste lesingen er den delen du må rasjonere. Her er den setningsbevisste oversettelsen det daglige trykket, ikke funksjonen du sparer til de vanskelige linjene.

Og når du vil gå dypere, er det det samme trykket: alternative oversettelser, en gjennomgang av grammatikken og av hvorfor setningen fungerer som den gjør, eksempelsetninger som bruker ordet andre steder, og en visuell huskeregel som AI-en tegner på stedet, så det setter seg.

Begge appene lager flashcards av ordene du trykker på, og fordeler repetisjonene over tid. Forskjellen er hva som bestemmer tidspunktet. Readlang planlegger repetisjoner i SuperMemo-tradisjonen: et ord klatrer opp en fast stige når du får det riktig, en dag, så tre dager, en uke, to uker, en måned, og den stigen er den samme for hvert ord.

Language Lit regner det ut per ord. En maskinlæringsmodell følger med på hvordan repetisjonene dine går, og forutsier ord for ord hvor sannsynlig det er at du husker hvert enkelt akkurat nå. Når du setter deg ned for å øve, får du ordene du faktisk har begynt å glemme, fanget rett før de glipper unna, og ingen av dem du allerede kan i søvne. For dere som liker intervallrepetisjon: dette er ekte FSRS, den mest avanserte planleggingsalgoritmen, med repetisjonsloggene til å underbygge det.

Det viser seg mens du leser også. De lagrede ordene dine blir markert på siden av nettopp den forutsigelsen. Et ord lyser opp når du er i ferd med å miste det, og markeringen falmer etter hvert som minnet ditt av det blir sterkere, helt til den er borte. Du farger ikke ord etter en status du selv setter. Du ser din reelle hukommelse på siden.

Du kan ta med ditt eget innhold i begge. Readlang lener seg på nettleserutvidelsen sin, og den er virkelig hendig: du kan klikk-oversette deg gjennom nesten hvilken som helst nettside der ute, og hvis det er det åpne nettet du vil lese, er den utvidelsen alene en rimelig grunn til å bruke Readlang.

Language Lit er mer et sted å lese enn et lag oppå andre sider. Du kan lime inn en YouTube-video og lese med til lyden, slenge inn en nyhetsartikkel, en EPUB, en PDF (også en skannet, da kjører det OCR) eller en nettside. Du starter heller ikke ved en tom hylle: du kan lese leksjoner andre som lærer språket har gjort offentlige og publisere dine egne, og det finnes et gratis bibliotek med mer enn 40 000 klassiske bøker fra Project Gutenberg, på hvert eneste språk appen støtter.

Readlang holder seg bevisst tynt. Det legger seg over teksten og går ellers av veien, og hvis en enkel reader er alt du vil ha, er den nøkternheten en fordel, ikke en mangel.

Language Lit er mer bygget som et sted å lese enn som et lag oppå ett. En leksjon kan leses høyt med en stemme som virkelig høres menneskelig ut, ikke den flate tekst-til-tale du slutter å høre etter et minutt. Den kan bære så mange bilder du vil, eller du kan få AI-en til å lage en hel illustrert leksjon, så en historie er noe du kan se for deg i stedet for en blokk med grå tekst.

Ingenting av det gjør Readlang dårligere til det den satte seg fore. Den gjør bare mindre, med vilje. Hvilken du vil ha, avhenger av om du er ute etter en rask linse på tekst eller et rom å sette deg ned og lese i.

Readlang oversetter til ditt språk, men selve appen bruker du på engelsk. Det er greit hvis engelsk sitter i ryggmargen, og en stille ekstraskatt hvis ikke.

I Language Lit er hele appen oversatt til alle 33 språk, og hver kontekstbaserte oversettelse kommer tilbake på språket du faktisk snakker. Så hvis morsmålet ditt ikke er engelsk, leser, lærer og repeterer du inne i ditt eget språk, i stedet for å rute appen gjennom engelsk slik de fleste leseverktøy stilltiende forventer.

Menyene, grammatikknotatene, forklaringene og oversettelsene lander alle sammen et sted du allerede tenker. For folk som ikke har engelsk som morsmål, er det ofte hele grunnen til at et verktøy blir værende.